Frankenstein 

Hr. Frankenstein har lyst til å gjøre et eksperiment der han vekker døden til livet. Han får ikke lov på skolen, og bestemmer seg for å droppe ut. Han og hjelperen han begynner da å samle lik, men de mangler en menneskehjerne. Hjelperen hans bryter seg inn på gamle skolen til Hr. Frankenstein og stjeler en hjerne. Selvfølgelig er hjernen han stjeler gamle hjernen til en kriminell. Hr. Frankenstein og hjelperen gjemmer seg da i en gammel vindmølle, der de bygger monsteret. Hr. Frankeinstein bygger likene sammen også skaper dem Frankenstein. Ved hjelp av lynet, så lager de liv. Hr. Frankenstein får besøk av en venn, kjæreste og gamle lærehen hans. Han vil ikke ha besøk, men slepper dem inn pga kjæresten. Mens alle er der, så klarer Mr. Frankenstein å vekke monsteret livet. Etter en liten stund så begynner Frankenstein altså monsteret å bli farlig. dermed bestemmer de seg for bli kvitt ham. Hr. Frankenstein reiser da hjem for å gifte seg. Under forberedelsene til bryllup, så skjer det onde ting fra den gamle vindmøllen. Det ender svært dramatisk.

Frankenstein er et symbol på "bivirkninger" som kan komme av teknologi.  

Oppgaver side 252

Oversikt 

1. Det jeg legger i begrepene romantikk og romantisk er det at det skal få frem følelsene hos folk. De skal kunne kjenne seg igjen i noe av det som skrives. Litteraturen skal få personene til å tenke, de skal ikke bare tenke fornuft, men de skal se hele bildet.

2. Det som kjennetegner Norge i 1814 er at det bygges opp til en revolusjon. Norge har endelig fått en grunnlov, og "Norge" kan nå dyrkes som en egenart. Det er mange som vil ha en egen kultur og ett eget språk. Det var akkurat som opplysningstiden dukket opp igjen for noen år, bare at følelsen hadde en større rolle en fornuften.

3. Det Wergeland og Welhaven var uenige om var at, Wergeland vill ha et eget norsk språk, mens Welhaven ville fornye Dansken vi allerede hadde. Det andre de var uenige om var hvordan dikte skulle bygges opp. Wergeland synes diktet kunne være mer fritt, og at det kunne være spontant. Welhaven mente at diktet skulle skrives akkurat som det hadde vært skrivet. Det skulle inneholde rim og rytme, og ingen ting skulle endres. Han ville holde på det tradisjonelle. 

5. I opplysningstiden skulle alt inneholde fornuft, mens i motsetning til romantikken, så handlet det nå om følelser. Følelsene spilte en mye større rolle i samfunnet. 

6. Denne brevromanen fra slutten av 1700-tallet , en «bekjennelsesroman», skapte en diskusjon omkring selvmord, og rykter om at en selvmordsbølge fulgte i dens fotspor. Men boken -- som er skrevet i et høystemt og poetisk språk -- er også en stor, liten tekst om en kunstnersjels fremmedfølelse, og en skarp tekst om å ikke mestre sitt eget liv.

Kilde: http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Unge-Werthers-lidelser

7. Romantikerne så på dikteren som sentrum av samfunnet. Dikteren var en "revolusjons" mann. Dikteren skulle få samfunnet framover og skape debatter, men dikterne tok også oppgjør i debatten. 

Innsikt 

1. 

Forskjeller mellom Min vivs hjemkomst og Digtes Aand 

I Min vivs hjemkomst så er du ikke like mye rim som i Digtes Aand. Welhaven var mye mer opptatt av enderim, og at diktet skulle være bygd opp etter den samme faste oppskriften. Wergeland sitt dikt spiller også mer på følelser enn Welhaven sitt. Wergeland skriver også kortere enn Welhaven.

ikkje rekke mer

Innsikt oppgave side 222

2. 

Finner ikke :)

Utsikt oppgave side 223

4. Meningen med sånne forbud er nok for å vise hvem som har makten. Lederen vil kanskje markere seg, og vise at han bestemmer, og at han kan gjøre akkurat det han vil. Dette fordi han kanskje er redd for å miste makten eller at noen kanskje skal okkupere han/hun. 

Oversikt oppgave side 222

1. På 1700-tallet var sakprosa preget av fornuft, opplysning og vitenskap. Litteraturen vil samarbeide med tankene fra opplysningstiden.  Trykkekunsten er også mye mer i bruk. 

2. Dagens eldste avis er adresseavisen. 

3. Han er viktig for den dansk-norske historien fordi han skrev Dannemarks og Norges Beskrivelse. 

4. Hovedarbeidet for Wergeland var å bi kvitt jødeparagrafen og gjøre kjønnsdiskriminering mindre. 

5.  orgerlig offentlighet er den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas' mest kjente verk. Verket var Habermas doktorgradsavhandling, og utkom på tysk første gang i 1962. Boka drøfter hvordan offentligheten utviklet seg i Vest-Europa fra 1700 til 1900-tallet. Den er et av de hyppigst siterte verk innen sosiologi og andre samfunnsvitenskaper

kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Borgerlig_offentlighet