torsdag 21. april 2016

Vassninntak

Det har aldri vært smart å drikke for mykje  vatn. Forskarane seier no at man ikkje burde ha i seg meir enn nødvendig. Dei seier at man trenger ikkje drikke før man er tørst, og ved måltida.  Knut Inge Klepp, som er divisjonsdirektør og fungerande direktør ved folkehelseinstituttet meiner at man ikkje trenger drikke meir enn ein liter vatn om dagen. Han kjem med desse utalsene sidan han meiner vi for i oss væske via mat også.

Marianne Lande Hallingskog var på fest 1. juledag i 2012. Den festen hugsar ho godt. Ho drakk vatn ved sidan av vinen ho drakk, fordi ho ikkje ville bli påverka dagen etterpå. Detta ende med ein katastrofe. Ho fekk i seg alt for mykje vatn, heile syv liter. Dette ende med sjukehus besøk, og ho hald på å gå til himmel kvelvinga over jorda. Ho var heldig og overlevde.  

Det det som gjær forskarane bekymra er at dei trur folk har ein tvang til å drikke vatn heile tida. Dette fordi dei er redde for og ikkje få i seg nok. Forskarane klør seg i hovudet og lurer på kor dei har fått dette frå. Man trenger ikkje drikke vatn konstant. Drikk vatn når du er tørst.


mandag 22. februar 2016

Ja, vi elsker VS Norge i fløtesaus

Begge tekstene bygger på mye typisk norsk, i "ja, vi elsker" finner man, "furet, værbitt over vannet" dette er ganske typisk norsk, mens i "Norge i fløtesaus" finner man, "det er hopprenn i Holmenkollen" dette er også typisk norsk med at det er hopprenn i Holmenkollen. Pluss at det er hopp, og det er en ganske stor sport i Norge. "Ja, vi elsker" bruker mye eldre skildringer, mens i "Norge i fløtesaus" brukes mer nye begreper. "Norge i fløtesaus" bruker mer nye nasjonalromantiske begrep en det "ja, vi elsker" bruker. Her brukes det nasjonalromantiske trekk, som var sentrale på den tiden.    

torsdag 18. februar 2016

  1. Gi en karakteristikk av hovedpersonen, Thord. Hvordan ser han ut? Hva sier han? Hvilke egenskaper ved ham framheves? Hvilke egenskaper kan du slutte deg fram til at han har? Han er kledd bra, sveisen er på plass. Han snakker for det meste om sønnen sin. Sønnen hans blir nevnt hver gang han prater. Han er egoistisk, snill (for sønnen), han er/blir reflektert. 
  2. Gi en karakteristikk av presten. Hvordan framstilles han? Hvilke egenskaper har han? Hvilke verdier mener du han representerer? Er han statisk eller dynamisk? Begrunn svaret ditt. Han framstiles som veldig sky. Han holder seg utenfor konflikter. Han virker reflektert. Jeg mener han er statisk. Jeg tror han er "statisk" på en bevist måte. Han forandrer seg ikke, men han gir Thord en slags lærepenge. 
  3. I hvilke situasjoner er det Thord møter presten? Virker det som om Thord ellers ofte besøker kirken? Thord møter presten i 4 situasjoner. Han møter presten på hans sønns vegne. Han er glad tre ganger og trist den fjerde, Presten sier at dette, "dette er tredje gangen du  kommer innom på noen år". Presten sier noe lignende dette, så tror ikke Thord har vært der så ofte. 
  4. Finn allusjoner til Bibelen i teksten. Om du er usikker på hva en allusjon er, kan du lese den relaterte fagteksten om allusjoner. Tittelen gir allusjoner til Gud. Thord besøker presten som er representant for kirken, og siden han er der for sin sønn, så kan man se sammenheng med "faderen, sønnen og den hellige ånd".  
  5. Er Thord en såkalt dynamisk eller statisk karakter, det vil si: Utvikler han seg eller ikke? Og i så fall: Hvilken forandring gjennomgår Thord i novella? Hva er det som forårsaker denne forandringa? Thord er dynamisk han utvikler seg til en mer gavemild person enn å være egoistisk. Det som forårsaker denne forandringen er sønnen. Han mister sønnen, og det gir Throd ett annet syn på livet. 
  6. Hva tror du presten mener med å si: "Nå tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse." Jeg tenker at nå ser presten endelig på Thord at sønnen betyr noe. Thord fokuserte kanskje på dette med at sønnen skulle være "best", men glemte kanskje det viktigste det at sønnen skulle også ha en far.  
  7. Hva mener du er tekstens budskap? Hvilke verdier er det teksten er bygd på? Synes du dette er typiske norske verdier og egenskaper? Begrunn svaret ditt. Budskapet er nok , ikke vær egoistisk, men se andre en deg selv også. Verdier er nok, du er ikke bedre en andre fordi du har penger. Dette med å være bedre en alle andre er kanskje hvordan en del nordmenn tenker. Alle er ikke sånn, men noen er sånn. Dette med å være egoistisk kjennetegner også oss nordmenn til en viss grad. Føler at disse har utviklet seg i en positiv retning.   
Oppgave 3 side 463

Man finner flere eventyrtrekk i novellen. Man finner eventyrtall som, tre og sju. Navene på personene kan gi ses igjen i det norrøne, som Thord= Tor, han er mektig, og det var Tor fra norrøn mytologi også. Navene Øveraas og Storliden gir også assosiasjoner til storslåtte gårder og makt.   

mandag 18. januar 2016

Frankenstein 

Hr. Frankenstein har lyst til å gjøre et eksperiment der han vekker døden til livet. Han får ikke lov på skolen, og bestemmer seg for å droppe ut. Han og hjelperen han begynner da å samle lik, men de mangler en menneskehjerne. Hjelperen hans bryter seg inn på gamle skolen til Hr. Frankenstein og stjeler en hjerne. Selvfølgelig er hjernen han stjeler gamle hjernen til en kriminell. Hr. Frankenstein og hjelperen gjemmer seg da i en gammel vindmølle, der de bygger monsteret. Hr. Frankeinstein bygger likene sammen også skaper dem Frankenstein. Ved hjelp av lynet, så lager de liv. Hr. Frankenstein får besøk av en venn, kjæreste og gamle lærehen hans. Han vil ikke ha besøk, men slepper dem inn pga kjæresten. Mens alle er der, så klarer Mr. Frankenstein å vekke monsteret livet. Etter en liten stund så begynner Frankenstein altså monsteret å bli farlig. dermed bestemmer de seg for bli kvitt ham. Hr. Frankenstein reiser da hjem for å gifte seg. Under forberedelsene til bryllup, så skjer det onde ting fra den gamle vindmøllen. Det ender svært dramatisk.

Frankenstein er et symbol på "bivirkninger" som kan komme av teknologi.  

Oppgaver side 252

Oversikt 

1. Det jeg legger i begrepene romantikk og romantisk er det at det skal få frem følelsene hos folk. De skal kunne kjenne seg igjen i noe av det som skrives. Litteraturen skal få personene til å tenke, de skal ikke bare tenke fornuft, men de skal se hele bildet.

2. Det som kjennetegner Norge i 1814 er at det bygges opp til en revolusjon. Norge har endelig fått en grunnlov, og "Norge" kan nå dyrkes som en egenart. Det er mange som vil ha en egen kultur og ett eget språk. Det var akkurat som opplysningstiden dukket opp igjen for noen år, bare at følelsen hadde en større rolle en fornuften.

3. Det Wergeland og Welhaven var uenige om var at, Wergeland vill ha et eget norsk språk, mens Welhaven ville fornye Dansken vi allerede hadde. Det andre de var uenige om var hvordan dikte skulle bygges opp. Wergeland synes diktet kunne være mer fritt, og at det kunne være spontant. Welhaven mente at diktet skulle skrives akkurat som det hadde vært skrivet. Det skulle inneholde rim og rytme, og ingen ting skulle endres. Han ville holde på det tradisjonelle. 

5. I opplysningstiden skulle alt inneholde fornuft, mens i motsetning til romantikken, så handlet det nå om følelser. Følelsene spilte en mye større rolle i samfunnet. 

6. Denne brevromanen fra slutten av 1700-tallet , en «bekjennelsesroman», skapte en diskusjon omkring selvmord, og rykter om at en selvmordsbølge fulgte i dens fotspor. Men boken -- som er skrevet i et høystemt og poetisk språk -- er også en stor, liten tekst om en kunstnersjels fremmedfølelse, og en skarp tekst om å ikke mestre sitt eget liv.

Kilde: http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Unge-Werthers-lidelser

7. Romantikerne så på dikteren som sentrum av samfunnet. Dikteren var en "revolusjons" mann. Dikteren skulle få samfunnet framover og skape debatter, men dikterne tok også oppgjør i debatten. 


Innsikt 

1. 

Forskjeller mellom Min vivs hjemkomst og Digtes Aand 

I Min vivs hjemkomst så er du ikke like mye rim som i Digtes Aand. Welhaven var mye mer opptatt av enderim, og at diktet skulle være bygd opp etter den samme faste oppskriften. Wergeland sitt dikt spiller også mer på følelser enn Welhaven sitt. Wergeland skriver også kortere enn Welhaven.

ikkje rekke mer